Vår historie

Hans Korperud (1880-1946) kom fra Trøgstad, fra gården Korperud og vokste opp i et snekker-miljø. Faren Karl benyttet vintermånedene til å lage møbler som på vårparten ble fraktet til møbelbutikkene i Oslo og solgt der. Karl hadde hjelp av omreisende møbelsnekkere som dro fra sted til sted og søkte arbeid. Hans fikk et godt faglig grunnlag da han vanket i verkstedet til faren og opplevde ham og de andre møbelsnekkerne i arbeid med godt utførte og solide produkter.

 

Hans flyttet til Mysen i 1909 og førte denne produksjonen videre. Den første tiden leide han benkeplass hos andre snekkere 1912 kjøpte han eiendommen Åseby vest for Mysen stasjon av Karl Ruud Torper og bygde eget verksted der.

 

Herfra leverte han varer til Den Norske Husflidsforening og andre Oslo-firmaer. Lenge var bemanningen fire-fem personer Hans var en flink treskjærer. I hans produsent-tid var det mye treskurd i møblene.

 

Når Hans skulle høvle tykkelse, måtte han trille materialene ti Trippestadfabrikken og få høvlet der. På den tiden hadde de ikke tykkelsehøvel på Korperudverkstedet.

 

 

 

Hans drev bedriften til 1946. Da tok sønnene Kaare og Odd over. De drev videre i 30 år under navnet H. Korperud & Sønner. Fabrikken ble påbygd rundt 60 kvm i 1960 og beskjeftiget da fremdeles fem-seks mann.

 

Brødrene drev først og fremst stilmøbelproduksjon. Bedriften lakkerte og polerte møblene selv. Odd Korperud kunne fortelle at det tok opp til åtte dager å polere et soveværelse-møblement.

 

Dreieren Karl Hafstad arbeidet på Korperud-verkstedet i 20 år. Siden flyttet han til Askim.

 

 

 

Kåres sønn Arild overtok snekkerverkstedet i 1976. Han forteller: Allerede da min bestefar startet bedriften, lagde de møbler til Mortensen i Oslo. De produserte møbler på bestilling til skipsredere, leger og andre bedrestilte i Oslo. I tillegg hadde de bestillinger fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og andre institusjoner. De lagde mange konferansebord, ofte gjennom Rastad & Relling. De leverte også til Tanum og Norway Design.

 

Norway Design eksporterte brikker i teak, ganske små smørebrikker. Disse produserte verkstedet på Mysen tusenvis av.

 

Serveringsbrett i metall kom fra Katrineholm i Halden. Disse ble påmontert trevirke som ble produsert på Korperud-verkstedet. Her ble de ferdige produktene pakket i pappesker, lagt i container og skipet til USA via Norway Design.

 

Produktene har stort sett blitt produsert på bestilling i alle år. Men de drev også med oppussing av gamle møbler, men kanskje ikke så mye som nå i senere tid.

 

Også Arild produserte for Mortensen en tid. Men dette opphørte rundt 1990. Etter det har det bare vært møbelproduksjon etter private bestillinger, og mye oppussing av gamle møbler.

 

 

 

I 1983 hadde Arild fire ansatte; tre menn og Sissel Sandtorp fra Tistedalen. Hun hadde Arild som lærer på husflidskolen og fikk jobb på Korperud-verkstedet etterpå. Men i 1983 var det uvant med kvinner i dette yrket. Ole Thue, som var eldst på verkstedet, mente at damer i snekkerbukser var noe herk. Men kollega-forholdet grodde og ble godt med tiden.

 

 

 

I 1985 ble det endelig ferdigstilt nytt sprøyterom med god plass til terking. Den gamle garasjen ble bygget om og sprøyterommet ble tablert i første etasje. Før måtte alt som skulle lakkeres opp den struale trappa til andre etasje. Å få en fire-dørs skjenk opp og ned gamle smale trappa var en prøvelse. Nå begynte en ny tidsregning.

 

All finéring fikk vi lov å gjøre på Mysen Møbelindustri. Der ble vi godt mottatt av Arne Gundersen og Oddvar Lintho.

 

 

 

På 80-tallet fikk vi en relativt stor jobb med butikk-innredninger. Det var en kleskjede som skulle ha ny innredning i forretningene sine over det meste av Norges land. Produksjonen gikk fra morgen til langt ut over kvelden og de måtte leie inn både faglærte og ufaglærte. En nær verkstednabo, Ivar «Jogler» Iversen, ble en del av arbeidsstokken og var et artig innslag på verkstedet. Han hadde et vell av historier. Om de var sanne eller ikke er usikkert, men man lo godt uansett.

 

Onkel Odd og Torstein Tveter var av dem som hjalp til slik at innredningene ble ferdige til avtalt tid. Dette var karer som kunne sitt håndverk og som fikk arbeidet unna. Jens Jenssen var også god å ha. Hans kompetanse i malerfaget var utrolig. Og han var villig til å lære fra seg kunnskapen sin. Sissel fikk god innføring i patinering. lasering og andre maleteknikker. Dette har alle på verkstedet hatt stor glede og nytte av senere.

 

Ved siden av denne stor-produksjonen var det stadige ordre fra Einar Mortensen i Oslo på gustavianske bord, skap og skjenker og på empire-møbler. Slike ordre involverte mye tidkrevende sprøytelakkering.

 

 

 

I årene som kom benyttet mange pengesterke bedrifter i Oslo seg av Korperud-verkstedets ekspertise på dyre stilmøbler. Skipsreder foreningen fikk nye møbler. Direktør-kontorene i Fellesmeieriet Orkla Finans og Fellesslakteriet ble ny-innredet, og ofte med empire-møbler fra Korperud.

 

 

 

Rundt 1990 ble Ole Thue syk og sluttet å arbeide. Han døde et par år etter. Fra da av var det stort sett bare Arild og Sissel på verkstedet. I 1991 gikk «Korperud & Sønner» over til å hete «Mysen Gamle Snekkerverksted», uten noen dramatikk.

 

Ut på 90-tallet begynte Arne Gundersen på verkstedet som pensjonist og uten å være fast ansatt. Han hadde stor glede av å arbeide med alt det han hadde med seg av erfaring og ære for faget. Som ungdom gikk han i lære hos Hans Korperud.

 

 

 

Kjell Arnbjørn Mysen kjøpte Skrivergaarden. «Da lagde vi alle spise-bordene, blant annet til salen i andre etasje.

 

1 1997 pusset vi opp alle stoler og bord til kommunestyresalen på Heggin. Møblementet består av 30 armstoler, drøyt 20 mindre stoler og syv store bord. Dette flotte eikemøblementet hadde stått på loftet på Heggin i mange år. Året etter ble også ordførerstolen pusset opp.

 

 

 

Det er tydelig at «jungeltelegrafen» går. Verkstedet lagde først en empire-salong til Arnfinn Hofstad. Han hadde venner og bekjente i samme posisjon og ryktet spredde seg. Nærmarkedet er Oslo, Asker og Barun, Nesodddtangen, Ski, og selvsagt en del her på Mysen og Askim. De har laget en empire spisestue til en direktør på Norsk Hydro. Han var tysk og tok den med seg til Tyskland. Det var litt moro.

 

 

 

Snekkerverkstedet har i alle år vært et møtested for mange venner og kjente av Hans, Kåre, Odd og Arild.

 

«Arne «Valhytta» Kristiansen kom hver tirsdag og fredag. Da hadde han med nybakt surbrød fra baker Andresen. Det gikk med til lunsj. Tuslende kom også Kåre «Pellan» Johansen, Olaf Ruud, Kåre «Rørlegger» Johansen og mange andre. I verkstedet ble det meste diskutert og meninger utvekslet. Etter hvert kom Ole Thue godt ut av det med Sissel. Miljøet hadde en positiv undertone og fungerte som et slags «sosialkontor».

 

Selv om mange har gått bort er verkstedet fortsatt et samlings-sted for mange. Om du er prest eller «fyllefant» blir alle behandlet likt. Diskusjoner og betroelser går hånd i hånd. Jenta på verkstedet er en av gutta og det hun ikke har hørt til nå, er ikke verd å høre Trivselen er fortsatt stor for arbeidere og besøkende.

 

 

 

Bortsett fra nyetableringen TreGlede på Funderud er Arild den eneste som er igjen i bransjen på Mysen og i et stort distrikt. Han er fremdeles en skattet fagmann. Og ryktene går om produktene fra Mysen Gamle Snekkerverksted!